Katarina Pajchel: Finnes Gudspartikkelen?

Publisert 19. september 2014 by hannedyrendal

 

Priorinne ved Katarinahjemmet i Oslo og fysiker Katarina Pajchel er gjest på bloggen min i dag 🙂 Hun skriver om noe de fleste av oss ikke kan så mye om, tror jeg, nemlig Higgsbosonet, eller Gudspartikkelen.

 

sr%20Katarina_7
Bildet er hentet fra http://katarinahjemmet.katolsk.no

 

Det begynner å bli en stund siden Higgsbosonet var på forsidene av avisene. Har partikkelfysikerne pakket sammen for denne gang? Slett ikke, arbeidet har fortsatt med uforminsket «trøkk». De observante fikk kanskje med at da oppdagelsene ble annonsert 4. juli 2012 ble det snakket om en Higgs-aktig (Higgs like) partikkel. Det var definitivt noe der, men var det en Higgs partikkel, og i så fall hva slags? Siden den gang har det blitt lagt ned et enormt arbeid i å måle egenskapene til denne nye partikkelen slik at vi i dag offisielt kan snakke om én Higgspartikkel. Nobelpris har det også blitt med tiden til de som foreslo denne mekanismen for 50 år siden, og fullt fortjent.

 

9710002_10
Foto: Lucas Taylor http://cdsweb.cern.ch/record/628469

 

Kort fortalt er Brout-Englert-Higgs-mekanismen, som den rettmessig kalles ettersom flere var med på legge den frem på 60-tallet, ansvarlig for at partikler får masse. Dette handler altså om en veldig dyp innsikt i hvordan verden er skrudd sammen. Og da er det nesten skjebnens ironi at den er blitt hetende Gudspartikkelen. Det begynte med en spøk fra Leon Lederman, media luktet suksess, og der står vi i dag. Har det noe med Gud å gjøre? I første omgang: definitivt nei! Vi jobber med partikkeldetektorer, ikke Guds-detektorer. Men om en tror på Gud som alle tings opphav, så er dette et lite glimt av det vakre puslespill som naturen er. Så hvorfor ikke? Kanskje det er Guds partikler, ikke bare Higgs, men også elektronene, opp- og ned-kvarkene, neutrinoene, muonene, og alle de andre små byggestenene som alt rundt oss er laget av.

 

Skaperverkets orden vitner om hvor stor hans visdom er:

 

   Alt han har skapt er underfullt å skue,

        like til den minste synlige gnist!

   Alt dette lever og består til evig tid;

        alt virker slik det er tenkt.

   Alt forekommer parvis,

        og det ene har sin motsetning i det andre.

        Ikke noe han har skapt er overflødig,

   det ene utfyller det gode hos det andre.

        Hvem kan se seg mett på hans herlighet?

Sirak 42, 21-25 (en av de deuterokanoniske bøkene i Bibelen)

2 Comments

  • Wolfgang Plagge 19. september 2014 at 14:52

    Wow – for et perspektiv!

    Reply
  • Wolfgang 7. oktober 2014 at 10:01

    Sammenhengene mellom det ytre og indre univers kan ta pusten fra en – i går fikk vi det enda en gang demonstrert gjennom det Nobelprisbelønnede arbeidet til ekteparet Moser.

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *