Fred over minnet

Publisert 6. august 2018 by hannedyrendal

Her om dagen dukket et barndomsminne opp i hukommelsen. Ungene hadde plukket tre gule vannliljer som de kom hjem med og satte i en vase på kjøkkenbordet. Det fikk meg plutselig til å tenke på barndommens  vesle tjern. Vannet rett nedenfor den hytta jeg tilbrakte mange sommerdager på i oppveksten. Vinterdager også forresten, men da er det jo ikke så mange vannliljer å snakke om akkurat.

Jeg husker nøyaktig hvor i det lille vannet jeg kunne finne vannliljer. Jeg pleide å ro forbi dem i en liten oppblåsbar plastbåt på vei til badeplassen. Og jeg husker hvor vanskelige de var å dra opp fra bunnen. Gode minner, rare minner, spennende minner. For minner kan være alt dette. Men også mye mer. Det finnes også vonde minner. Vanskelige minner. Minner av utrygghet. Gode minner som brått endret karakter til vonde minner. Og alle minnene som er en blanding av både fint og krevende. Graver jeg dypere i vannliljeminnet mitt, finner jeg nok at det også har et visst blandingsskjær over seg.

Noen ganger husker vi minner vi helst vil glemme. Andre ganger glemmer vi minner vi aller helst ville husket i detalj. Men det er viktig å ta fram minnene. Se litt på dem, tenke, føle, lukte, smake. De danner jo historien om livet vårt. Ta imot minnene når de plutselig tar seg en tur i hukommelsen vår. Slik  som disse tre gule vannliljene som plutselig minnet meg om hendelser langt tilbake i min historie. Noen ganger skal vi dvele ved minnene og glede oss over dem. Andre ganger er det viktig å trekke fram minnene, for deretter å la dem fare.

Når minner og historier er fortalt i begravelser, avslutter jeg alltid med å lyse fred over minnet. Som regel er det gode, fine minner som trekkes fram en slik dag. Og det er naturlig å ønske fred over minnet. Ønske at historiene skal huskes og bli stående som de gode historiene de er. Men kanskje er det like viktig å lyse fred der hvor minnene er vanskelige og kompliserte. Ikke slik at minnene skal bli gode eller forstås på en annen måte. Men at vi skal kunne ha fred med dem. Leve med dem eller la dem fare. Oppnå en fred med de vanskelig minnene så de ikke lenger får makt over oss.

Så la oss be om fred over alle minnene som dukker opp i vår historie – også mens vi lever.

 

1 Comment

  • Wolfgang 7. august 2018 at 06:49

    Åh – dette ga ro i sjelen!
    Å hvile i minnene gir styrke til leve i nåtid.
    Takk❤️

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *