«Han som jobber i Tyskland er litt feil.»

Publisert 13. mai 2015 by hannedyrendal

«Han som jobber i Tyskland er litt feil». Utsagnet kom fra 4-åringen her om dagen. Jeg hadde registrert at hun hadde tatt telefonen mens jeg var opptatt med noe annet. Og nå hadde hun tydeligvis fått et viktig budskap å formidle. Men hva forsøkte hun å si meg? Et øyeblikk var jeg engstelig for at det var en fremmed hun hadde snakket med, eller en av mine jobbforbindelser. Men heldigvis var det pappa’n som hadde bedt henne gi meg en beskjed. Men hun husket ikke helt hva han sa, og «derfor måtte jeg si det på denne måten», sa hun. Jeg slo meg til ro med dette sjarmerende svaret siden det likevel ikke var så lenge til jeg ville få det hele oppklart.

Men det er ikke bare barn som kan misforstå eller ha problemer med å oppfatte riktig. Vi gjør det alle sammen, kanskje oftere enn vi tror. Å oppfatte rett krever oppmerksomhet, interesse, hukommelse og mot til å spørre på nytt. Vi må innrømme at vi ikke forstår og samtidig være interessert i å forstå. Det er jo bare sjarmerende når en 4-åring forsøker å gjengi på sin måte fordi hun ikke husker ordentlig hva som ble sagt, men det er ikke nødvendigvis like sjarmerende når et 40-åring gjør det samme.

Kommunikasjon er utfordrende. Et morsomt eksempel har vi i den klassiske hviskeleken, hvor det er om å gjøre å se om vi får fram rett ord eller budskap når det er blir hvisket fra person til person en del ganger. Vi kan tro at vi oppfatter rett. Men både i hviskeleken og i det virkelige liv, vil våre egne ører være med på å bestemme hva vi hører. Vi har alltid vår egen «forforståelse» og vil høre et budskap på vår måte. Dette har jeg også skrevet litt om tidligere (HER).

Det samme gjelder når vi snakker. Vi tror det vi formidler blir oppfattet rett, men i virkeligheten er det ofte ikke så enkelt. Vi tolker hele tiden, både ubevisst og bevisst. For meg er dette er en utfordring jeg stadig må minne meg på når jeg sitter i samtaler med mennesker. Å ikke tro jeg har forstått med det samme. Å ikke tolke utfra meg selv. Å aldri glemme å stille spørsmål. Min forståelse er avhengig av mine «øyne og ører», den jeg lytter til legger kanskje noe helt annet i det han eller hun sier. På samme måte må jeg ha forståelse for andres «misforståelser». Det trenger ikke være vond vilje når jeg ikke blir oppfattet riktig. De jeg snakker med har bare en helt annen historie, og kanskje uttrykker jeg meg ikke like klart alltid heller.

Det er både viktig og lov å spørre hverandre i nysgjerrighet når vi snakker sammen. Ikke bare i veiledningssamtaler, men også i dagliglivets samtaler.

Så tilbake til 4-åringen. Hva var det hun forsøkte å formidle? Jo, at beskjeden om at en bekjent hadde fått en viktig jobb i Tyskland viste seg å være feil! Hun hadde jo fått med seg en del info tross alt 🙂

 

009
En tusenfryd for de «tusen måtene» å oppfatte et budskap på

1 Comment

  • Wolfgang 13. mai 2015 at 20:33

    Herlig med kommentarer fra unger – de inneholder alltid noe å tenke over, selv om de kanskje ikke alltid er helt i samsvar med logikken i de voksnes verden 🙂

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *