Inntil døden skiller dere…

Publisert 10. juni 2015 by hannedyrendal

Her om dagen var jeg på et spesielt besøk. Et besøk som etter alt å dømme blir mitt siste møte med denne personen. En mann med et langt liv bak seg. En mann som venter. Venter på den ugjenkallelige siste etappen i livet. Den etappen ingen vender tilbake fra.

Det var et merkelig besøk. Likevel også en fin opplevelse.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var den kjærligheten jeg observerte mellom ekteparet. Et ektepar som nettopp har feiret sin 60. bryllupsdag, antakeligvis deres siste. Jeg satt stille og iakttok kona. Hun pusler rundt mannen sin, gir han noe å drikke og stryker ham over kinnet. Det var umulig for meg å se om han registrerte kjærtegnene. Og likevel – eller kanskje nettopp derfor – var det umulig for meg å ikke bli berørt.

Noen er så heldige at de får et langt liv sammen. Andre får et kortere liv sammen. Atter andre opplever at det samlivet de håpet på, drømte om og planla, faller i grus.

Besøket denne ettermiddagen fylte meg med ydmykhet og takknemlighet. Og gav meg samtidig en påminning om å ikke ta kjærligheten for gitt. 

 

IMG_1999

2 Comments

  • Trine 11. juni 2015 at 22:19

    Vare og fine refleksjoner Hanne, kring det skjøre livet og den store kjærleiken.

    Reply
  • Wolfgang 27. juni 2015 at 01:30

    Nå er de to menneskene du så vakkert skildrer i blogginnlegget reist hver til sitt – han inn i evigheten og hun inn i enkestanden. Etter 60 år sammen som gifte må kona nå gå den siste delen av den jordiske livsdistansen alene.
    Det var sterkt å se dem sammen den siste tiden og sterkt å se henne alene nå – hun utstråler en kraft og et pågangsmot som bare et langt og tillitsfullt forhold kan gi.
    Et eksempel å lære av.

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *