Leif Gunnar Engedal: Hendene og berøringen

Publisert 4. februar 2015 by hannedyrendal

I dag er jeg også så heldig å ha besøk på bloggen. Gjesten min er Leif Gunnar Engedal, en legende innen sjelesorg, teologi og religionspsykologi med nasjonal og internasjonal karriere. Les hans kloke ord om hendene og berøringen.

 

mfansatt
Leif Gunnar Engedal. Bildet er hentet fra www.mf.no

 

En hånd kan være så mangt. Den kan være åpen, utstrakt, givende. En varsom berøring. Omsorgen fra en venn. Kjærtegnet mellom to elskende. En mors eller fars hånd om det lille barnets liv. Varsomme hender som steller den syke.

Det er livgivende berøringer. En del av det daglige brød. Vi kan vanskelig greie oss uten. Hendene og huden og berøringen er en del av vårt livsgrunnlag. De gir næring til kroppen og vitalitet til sjelen.

Samtidig vet vi at hender kan romme mange virkeligheter. De merkes av livet. De bærer savn og lidelse. De kjenner spor av krise og konflikt. Hånden søker ikke alltid det gode. Den kan bli bærer av ondskap og ødeleggelse og isnende kald likegyldighet.

Da lukkes hånden. En knyttet neve. Kanskje et brutalt slag. En ødeleggende krenkelse av kroppens og sjelens grenser. Eller den trekkes tilbake i ødeleggende avvisning. Fravær av berøring. Likegyldighet og svik. En knyttet neve skaper ingen fred. En avvisende hånd bygger ingen broer.

…………….

Jeg ser på mine egne hender. Lytter etter hendenes tause tale. Hva skal de si i dag? Åpne seg mot verden eller lukke seg om seg selv? Bygge broer av forsoning der skjøre bånd er brutt? Sårbare åpne relasjoner er det sterkeste bindemiddel verden kjenner. Uten hender som holder går livet tapt.

Har Gud hender? Hva hadde han sett som skrev disse ordene og ga oss dette bildet: Mine tider er i din hånd (Sal 31). Som når et lite barn griper tak i fars store neve. Trofasthet og fortrolighet hinsides ord. En livgivende berøring der hånd møter hånd.

Leif Gunnar Engedal

 

heart of Jesus Christ without the hands
En krigsskadet statue av Jesus der hendene mangler. Innskrift på sokkelen: «Dere er mine hender»

 

1 Comment

  • Wolfgang 4. februar 2015 at 20:26

    Oi – dette er sterkt.
    En lese- og tenke-opplevelse, og en stringent enhet mellom tekst og illustrasjon. Takk!

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *