Stormen

Publisert 29. august 2018 by hannedyrendal

Fremdeles med masse uskreven musikk. Fremdeles med mye ugjort kommer beskjeden. Beskjeden han har fryktet, ant, vært redd for, forsøkt å trenge unna. Han har fått en uhelbredelig sykdom. En sykdom som kommer til å gjøre ham døv. For en skjebne! Når alt du lever og ånder for er musikk og musikk som kommunikasjonsform.

Året er 1801. Mannen er Ludwig van Beethoven. Mange verk bak seg, og som historien har vist, mange verk foran seg. Så hva skjedde? Tok han det hele med stoisk ro og bøyde seg under sin skjebne? Nei, han gjorde ikke det. Iallfall ikke i starten. Faktisk ble han så nedfor at han ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Så hva gjorde at Beethoven likevel valgte å bli i livet? Det er sikkert flere årsaker og mye vi ikke vet. Men litt vet vi, nemlig at han av en eller annen grunn begynte å lese Shakespeare «The Tempest» – «Stormen».

Og så begynte han å skrive. Skrive et av sine største og mest betydningsfulle verk, pianosonaten Stormen, opus 31, nr. 2.  Et mektig verk, som iallfall rører meg dypt.

Med den dramatiske livshistorien til Beethoven som bakteppe er det vanskelig å gå uberørt fra dette musikalske verket. Her hører vi kampen, fortvilelsen, avmakten og en slags stille resignasjon. Før 3. satsen formidler en smertefull forsoning. For forsoning er ikke enkelt og ubesværlig. Forsoning rommer både sorg og kamper som fremdeles kommer til overflaten. Men jeg er dypt takknemlig for at Beethoven maktet prosessen.

Den snaue halvtimen Stormsonaten varer, er vel anvendt lyttetid.

Beethoven tegnet av min kjære svigermor Theodora Plagge

 

 

No Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *