Tilknyttet eller løsrevet fra Gud?

Publisert 22. oktober 2014 by hannedyrendal

Denne uken har jeg vært på religionspsykologisk konferanse på Biri (hvorvidt Biri ligger på feil eller riktig side av Mjøsa tør jeg ikke uttale meg offentlig om …) På konferansen har jeg lært om tilknytningsteori, både generelt og mer spesifikt i forhold til Gud/det guddommelige.

Tilknytningsteori er ingen ny teori. «Faren» var John Bowlby som samlet sine observasjoner på 1950-tallet. Og senere har flere andre bidratt med studier.

Veldig kort fortalt forsøker tilknytningsteori å forklare de båndene som oppstår mellom et barn og dets mor/far, evt. andre nære omsorgspersoner. Som oftest forløper denne prosessen uten større problemer. Og barnet tør å utforske verden fordi det vet at mor og far alltid er der.

IMG_0223

 

Men i en del tilfeller bidrar uheldige omstendigheter og foreldres historie til at barnet ikke får opparbeidet en trygg tilknytning. Resultatet kan bli usikkerhet på seg selv og omgivelsene. Om tilknytningsmønstrene er gode eller mindre gode, blir de alle en del også av oss som voksne.

Trofaste lesere av bloggen min, har sikkert fått med seg at jeg er opptatt av prosessene rundt dannelse, opprettholdelse og endring av indre gudsbilder (innlegget finner du her) og tro (innlegget finner du her). Også tilknytningsteori har noe å si oss i denne sammenhengen.

Det tilknytningsmønsteret en person bærer med seg fra barndommen, kan gjenspeiles i forholdet til Gud/det guddommelige, som en «kopi», som en motsats eller ulike varianter innenfor disse to ytterpunktene. Gud kan oppleves trygg og «brukbar», som skummel, som «ubrukelig», som begrensende, livsfremmende, en å komme tilbake til osv.

Som teolog og samtalepartner for mennesker med livsutfordringer synes jeg dette er uhyre spennende og viktig å reflektere over. Det er slett ikke bare å presentere «sin egen gud» for andre og håpe at de vil ta til seg denne kunnskapen. Og en vanskelig gudsrelasjon er ikke noe som kan endres over natten. Menneskeliv og gudsforhold er langt, langt mer komplisert enn som så!!

 

IMG_1301

5 Comments

  • Wolfgang 22. oktober 2014 at 15:12

    Kloke og vidttrekkende tanker. Dette er problemstillinger som er evig aktuelle og angår de fleste – Arne Garborg slet jo også med sitt forhold til både Far og far – i «Den burtkomne faderen» viser han nettopp til sammenhengen mellom et problematisk farsforhold og de senere problemene i forholdet til Gud.

    Reply
    • hannedyrendal 22. oktober 2014 at 15:14

      Spennende! Får kanskje lese Garborg da

      Reply
  • Wolfgang 22. oktober 2014 at 15:17

    Garborg er magisk, selv når han sliter….
    Eller kanskje nettopp derfor?

    Reply
  • Wolfgang 22. oktober 2014 at 15:22

    Jeg husker jo godt jeg i sin tid leste din hovedoppgave «Gud eller gud» – der du på briljant vis redegjør for denne typen problemstillinger. Den var på mange måter en øyeåpner for meg når det gjelder forståelse av tilknytning.

    Reply
  • Trine 26. oktober 2014 at 08:56

    Du gir igjen djupe og kloke betraktninger Hanne! Temaet er viktig; ein treng å bli bevisst på korleis tilknytningsmønstre ein er «påført» i barndommen er med på å påvirke eins tilknytning til mennesker i vaksen alder, også til Gud. Denne bevisstgjeringa kan såleis for mange bli frigjerande!

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *