Tor Espen Aspaas: De evige øyeblikkene

Publisert 12. juni 2014 by hannedyrendal

Vi lever livene våre i spenningsfelter fra ekstreme krefter og motkrefter. Vi lever blant uløselige paradokser, i evige gåters nærvær. Nietzsche mente at kunst eksisterer for at menneskene ikke skal forgå av sannhet. Det kan så være, men selv føler jeg sterkere affinitet til Picassos motto: ”Kunst er løgn som avdekker sannhet.”

I arbeidet med kunst – hva enten jeg skaper, medskaper eller erfarer den – opplever jeg en sjelden gang iblant dyrebare glimt, privilegerte øyeblikk av innsikt og taus visshet om noe som er større enn oss, større enn delsummen, noe utvilsomt sant. Noe som ikke kan fastholdes, rommes i språket eller defineres én gang for alle. Derfor er det en uendelig søken og mulighetene den bærer i seg som motiverer min livsreise og som er selve beveggrunnen; søken etter disse få, evige øyeblikkene som kan strekke til for et helt liv og gi mening til det – men også et brennende ønske om å makte å formidle dem som kunstner, dele dem med andre på et mellommenneskelig, universelt plan.

Göran Tunström: ”Det hele handler om å våge å lukke opp. For å snakke med hverandre. At vi kanskje sammen kan forstå vår verden, at vi ikke er ensomme i vår ensomhet. Det er så enkelt som så.”

1 Comment

  • Wolfgang Plagge 12. juni 2014 at 14:54

    Det er alltid spennende å få et innblikk i en reflektert tankeverden. Takk for disse ordene, Aspaas.

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *