Trærne gjør seg fine

Publisert 15. oktober 2017 by hannedyrendal

«Det er som om de gjør seg så fine som mulig før de skal forlate oss».

Jeg var ute og kjørte bil med en dame på snart 90 år og hun betraktet de fargerike høsttrærne vi kjørte forbi.

Dette er et fascinerende perspektiv, syns jeg. Fra mitt ståsted, en kvinne sånn ca midt i livet, har jeg aldri tenkt det slik. Jeg har jeg i grunnen bare gledet meg over de vakre høstfargene. Og underlig nok har jeg alltid blitt fyllt med et håpspersektiv også.

For tiden videreutdanner jeg meg i sjelesorg og tilbringer dagene på en medisinsk avdeling på et av Oslos sykehus. Temaet døden er også uvegerlig tilstede i denne virkeligheten. Og jeg har tenkt mye over betydningen av å fortelle livshistorien sin. Betydningen av at noen vet om ens liv når en er borte.

Akkurat slik trærne gir en siste hilsen ved å ta på seg gule, oransje og røde farger. Slik høstfargene minner oss om trærnes betydning i verden. Slik er det viktig for et menneske å fortelle livshistorien sin, spesielt når slutten står foran som en realitet. Det er viktig å tegne bildet av livet sitt så noen kan huske. Men en fortelling trenger en mottaker.

Det trengs mennesker som hører livsfortellinger. Det trengs mennesker som ser høstfarger.

2 Comments

  • Wolfgang 15. oktober 2017 at 21:42

    Lekkert, høstfriskt og tanke-eggende!

    Reply
  • Margrete 16. oktober 2017 at 22:55

    Vakkert?

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *