Vennligst se på kartet

Publisert 18. august 2019 by hannedyrendal

Jeg bruker mye GPS når jeg er ute og kjører bil sånn at jeg kan finne fram til riktig adresse. Mange av arbeidsdagene mine er jeg ute og kjører, de aller fleste gangene til adresser jeg ikke kjenner fra før. Det er både fordi jeg ikke er lommekjent i alle kriker og kroker av kommunen, og fordi det er veldig mange veier på kryss og tvers. Og siden jeg foretrekker å samtaler hjemme hos folk, er det godt at det er hjelp å få. Enten jeg skal til samtale med noen som er blitt foreldre og ønsker dåp, noen som har mistet en person som sto dem nær eller et forelska par som skal gifte seg. Mange fine møter som jeg ikke vil gå glipp av 🙂

Men så er det jo sånn at GPS styrer etter kart, og samtidig er veier i endring. Det bygges nye veier, veier legges om, det er midlertidige omkjøring eller litt for svake GPS-signaler. Det er rett og slett ikke alltid at GPS’en henger helt med. Og da sier den hyggelige stemmen i GPS’en min «Vennligst se på kartet». «Joda, det er viktig å se på kartet, men enda viktigere å se på veien utenfor bilruta mi,» tenker jeg. For hvis veien er på et annet sted enn tidligere, eller hvis veien er helt ny, er det først og fremst på terrenget og veien jeg må se, og ikke på kartet. For kjører jeg fullt og helt etter kartet, kan jeg risikere å havne i en fjellvegg, eller langt utpå jordet bokstavelig talt.

Og sånn er det mange ganger i livet også. Vi har kanskje et mentalt kart, en fornemmelse inni hodet vårt av hvor vi skal, hvordan livet skal bli, hva vi skal gjøre eller hvor vi skal bo. Og så har vi alle sammen ulike erfaringer av at livet mange ganger blir noe helt annet. Kanskje kommer det andre, gode muligheter som vi må gripe. Vi finner ut at vi vil kjøre en ny vei i stedet for å følge det kartet vi hadde laget oss. Andre ganger blir vi faktisk tvunget til å kjøre inn på en vei vi verken hadde planlagt eller ønsket oss. Det kan være at vi mister noen som sto oss nær, at vi mister jobben, eller at vi får en sykdom eller funksjonsnedsettelse som gjør at vi ikke lenger kan følge planene og kartet vårt.

Uansett tror jeg det er best å følge den veien vi ledes inn på, for vi får en mye vanskeligere jobb om vi tviholder på kartet og den veien som er tegnet opp der. «Vennligst, se på kartet!» Ja, til en stor grad er det både fint og lurt å holde seg til kartet både når en kjører bil og på livsveien vår. Men noen ganger er det aller beste å både tolke og å følge terrenget selv.

Typisk eksempel på at det er bedre å følge veien gjennom tunnelen enn GPS’ens anvisning av hvor veien går!

1 Comment

  • Wolfgang Plagge 18. august 2019 at 21:25

    Hehe – veldig morsomt, men også (nok en gang!) veldig tankevekkende.
    Det er altfor lett å glemme at GPS ikke betyr Gud Passer Sine..
    Takk for denne VEI-ledningen💙

    Reply

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *