Wolfgang Plagge: Sanntid?

Publisert 14. juli 2014 by hannedyrendal

Vi er så opptatt av å være i pakt med samtiden, vi mennesker – vi avskaffer gladelig vårt eget behov for ettertenksomhet og refleksjon, bare vi kan halse etter tidstrender og hotte kultretninger.

Et fyndord i tiden er SANNTID. Det kommer fra de første forsøkene på lage datasimuleringer og brukes (ofte feilaktig) for å beskrive raske utregninger innenfor et egendefinert tidsspenn. Hvem bestemmer om tidsspennet er kort nok for å kunne forsvare sin plass i sanntidsuniverset? Ja, det er nettopp problemet: Et simulert forløp som beveger seg ett tusendels sekund langsommere enn originalen gjengir ikke lenger originalforløpet i sanntid. Men ett tusendels sekund – en evighet i vår stadig hurtigere dataverden, er et umerkelig tidsspenn i et menneskeliv og bare et komma i et åndedrett.

Vi snakker også masse om kunstig intelligens og sikter med det til de stadig raskere og mer komplekse datamaskinene vi omgir oss med. Dermed forveksler vi lineær logikk med evne til abstrakt tenkning: Ingen datamaskiner er i stand til å utføre intuitive og emosjonelle tankeprosesser – de er ikke en gang i stand til å TENKE i den direkte betydning av ordet. Men de utfører logiske beregninger i en hastighet vi mennesker ikke er i stand til å kopiere eller forstå – derfor tillegger vi maskinene liv.

(Fascinerende, det der – en maskin gjør noe de fleste av oss ikke skjønner at den kan gjøre – altså «lever» den! Den har til og med overvunnet Einsteins relativitetsteori og beveger seg i en nærmest psevdoreligiøs sanntid…)

Kravet til hastighet gir selvfølgelig mening i datasammenheng – jo raskere beregninger, dess større arbeidsoppgaver kan utføres. Men er det oppskriften for livsforløpet til et virkelig levende vesen?

Vi mennesker kommer inn i verden med en fortid, en nåtid og en fremtid. Fortiden er uendelig lang, nåtiden uendelig kort og fremtiden uendelig uviss. Felles for alle tre er at de er i konstant bevegelse, og den lille prikken midt på tids-potensiometeret – selve trådkorset for nå-jeg’et vårt – flytter seg hele tiden, med konstant hastighet, fra fortid i retning fremtid. Fortiden og fremtiden er produkter av hverandre, og nåtiden – samtiden – er bevegelsespunktet, selve beviset på at vi faktisk lever. Fenomenet liv beveger seg altså analogt, ikke digitalt, inn i fremtiden, og det er vårt privilegium som mennesker selv å kunne få bestemme hvor bredt vi vil definere samtiden vår: Skal den vare noen dager, uker, måneder eller år? Eller bare et tusendels sekund?

Livet er ingen simulering – det er selve livet.

No Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *